I dag er jeg deprimert fordi det er mandag, jeg jobber hele uka og jeg er blakk, men mest fordi jeg hadde det så BRA i helga at jeg skulle ønske jeg kunne skru tiden tilbake og fryse den på enkelte steder. Hvorfor går tiden så satans fort når man har det helt perfekt? Denne helga var en sånn helg som har blitt litt typisk for meg i det siste: Den startet heller dårlig, og jeg var ikke helt overbevist om at det kunne bli bedre. Sånn typisk når man føler på seg at det ikke kommer til å gå sånn man håper eller forventer. Selv om det forresten er en ting jeg har sluttet med; å forvente ting altså. Det er ikke verdt å forvente ting, for det går som oftest ikke sånn du har planlagt uansett. Men dette har hatt en positiv innvirkning på mitt liv, jeg blir oftere positivt overrasket enn negativt. Bank i bordet. Meen uansett, denne helga ble bra! Sånn blir det når man er med de riktige menneskene, drar til de riktige stedene og oppsøker det man vil selv. Det er en annen ting jeg har blitt sabla god til; å gjøre det jeg føler er det beste for meg, og å ta litt flere sjanser, selv om det kanskje i ettertid viser seg å være feil. Det anbefales på det sterkeste fordi livet blir 100% mer interessant. Fredagen var helt ok, men det var lørdagen som er verdt å huske. Det er helt seriøst den første dagen på veldig lenge at jeg har hatt det virkelig og oppriktig gøy! Det er som om jeg lever i et vakum hele uka, og så plutselig våkner jeg og lever litt igjen. Det er klaustrofobisk å sitte alene i leiligheten mens det er snøstorm utenfor, og sånn har det vært mye i det siste. Denne helga ble jeg litt bedre kjent med mennesker jeg ikke kjente så godt fra før av, blant annet kjærsten til broren min, som er kjempe søt! 50årslaget til mamma var også mildt sagt vellykket. Kombinasjonen godt humør, gratis alkohol og overmot gjorde meg til kveldens samtaleemne pågrunn av mine små "øyeblikk" av uovervinnelighet. Jeg tror egentlig ikke at jeg skal nevne navn her ( mamma er en facebookstalker), men jeg kan godt si at når du likner på sean penn og i tillegg er en danseløve, betyr det ingen verdens ting at du har kone eller at tormod ler seg i hjel på sidelinja. Denne kvelden hadde sin pris, som alt annet her i livet, og denne gangen var det den nye skoen min som forsvant. Jeg fatter det ikke enda, hvordan klarer man å miste en sko?! Jeg våkna hvertfall dagen etterpå og fant to forskjellige sko....manma fant igjen den ene, men den andre er sporløst forsvunnet.
Kort summert: No regrets.
