Nå er det ganske nøyaktig 9 måneder siden sist gang jeg blogga. Har den siste halvtimen sittet å lest gjennom det jeg brukte tre-fire(trefirre, Daniel) måneder av livet mitt på å oppleve, fordøye og sette på plass. Noen av utsagnene angrer jeg på, men de fleste står jeg fortsatt ved. Jeg har det med å bli ganske flau når jeg leser gamle ting jeg har skrevet, og jeg rødmet et par ganger i stad, men jeg synes alikevel det er "lærerikt" å se på hvordan man faktisk hadde det før. Jeg har spart på alle dagbøkene mine fra jeg begynte å skrive som liten, og en blogg er jo på en måte en dagbok, om en litt offentlig én. Og for litt over et halvt år siden hadde jeg det strengt tatt ikke helt lett. Og jeg synes ikke det er noe å være flau over, men jeg kunne alikevel spart meg for noe av det jeg gjorde og mye av det jeg sa, men gjort er gjort, og jeg vil ikke slette det. Alt som skjedde var verdt det, selv om det gikk litt fort i svingene.

På ett av de gamle innleggene mine var det en som hadde kommentert og sagt at alt kom til å ordne seg, at ting går over. Og jeg måtte virkelig smile da jeg leste det, for det stemte. Alt har ordnet seg, og ting har blitt mye bedre. Jeg kan med hånda på hjertet si at livet har blitt veldig mye bedre! Jeg tok en sjanse og fulgte instinktet og det er det beste jeg noengang kunne gjort mot meg selv. Livet smiler til den som tør å sette alt på spill.

I et av de gamle innleggene sto det at jeg var redd for at bloggen min skulle fremstå som depressiv, og ved å lese den igjen nå skjønner jeg jo at det var den. Den var fylt til randen med negative tanker og skjulte meldinger, men det var tydeligvis ting som måtte ut. Det er kanskje litt hard kost for en blogg å inneholde, men sånn ble det bare. Om ikke mennesker kan innrømme ovenfor seg selv at ting til tider kan være litt tøft går man tilslutt på veggen. Nei, da mener jeg at det er bedre å rope det ut. Ikke nødvendigvis HEI! SE PÅ MEG, JEG ER DEPPA!, men rett og slett bare sette ord på det, bli ferdig med det og få det ut av systemet. Personlig finner jeg angst og kompliserte følelser mer interessant enn sminketips og mote, men det er individuelt.

Det var ikke meningen at dette skulle bli et langt innlegg, jeg ville rett og slett bare sette et punktum i en gammel, men ikke glemt, fortid. Og til deg som skrev at alt går bra tilslutt: Du hadde rett. Det gjør som regel det, man må bare ha litt tålmodighet og is i magen, så kommer fremtiden og banker på døren før du aner det:)

But, after all, I'm finishing this song

Det sies at man alltid får smake sin egen medisin. Er det dét det heter? Å smake sin egen medisin? Eller at den som er med på leken må tåle steken. Vel, nå smaker jeg min egen medisin. Den bitre smaken av nederlag og latterliggjørelse. Den tvungene roen som følge av at jeg isolert på en fjellhytte uten eget rom og plass til å reagere sånn jeg vil. Kanskje like greit. Kanskje jeg våkner i morgen og finner ut at det var sunt, å bare legge lokk på det på den måten? At den eneste løsninga nå er å tenke at livet går videre uansett, uansett hvem du mister eller hvem som går bak ryggen din. Uansett hvor forferdelig du oppfører deg mot andre og hvem du sårer. Uansett hva som er sant eller usant. Så går det videre. Man finner en løsning. Man reiser seg opp gang på gang selv om det føles verdiløst. Som oftest klarer man det fordi det er noen du vil kjempe for. Det er noen som betyr mer enn andre. Og noen som viser seg å ikke bety noe som helst. Til disse sier jeg rett og slett bare hade. Farvel og takk for alt. Det var sikkert gøy så lenge det varte. Men andre er viktigere. Du er viktigere. Hvertfall akkurat nå. Nå er det viktig. Imorgen vet jeg ikke. Ikke du heller.

Forandring fryder? (Men gjør no inni helvetes vondt)

Tusen ting jeg kunne skrevet om nå, men jeg orker ikke å starte noe sted. Masse nytt, masse skummelt, masse å tenke på, noe fint, noe trist, noe veldig vondt, og noe jeg ikke helt kan sette fingeren på. Det er bare en ting jeg kan gjøre nå, og det er å følge impulsen og satse på at jeg gjør de riktige valgene. Følge magefølelsen. Og det er forferdelig skummelt og veldig uvant. Selvfølgelig har jeg vært utsatt for vanskelige valg eller situasjoner før, men ikke noe i nærheten av det som foregår rundt meg nå. Alt det jeg kommer til å foreta meg de neste ukene kommer til å skape konsekvenser som kommer til å innvirke på livet mitt den nærmeste fremtiden, og kanskje lenger frem. Jeg vil egentlig ikke tenke noe særlig lenger frem enn til helga. Det har jeg funnet ut. Fremtiden vil se annerledes ut ettersom man forandrer seg og de rundt deg forandrer seg. Og min fremtid ser helt annerledes ut nå enn den gjorde for en kort tid tilbake. Og jeg kan rett og slett ikke tviholde på det.

"Hvis du har livet kjært..."

Jeg koker nå. Jeg vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg fordi jeg er så urealistisk provosert. 

Denne dagen har vært helt fantastisk bortkastet og verdiløs. Og det er ikke pågrunn av alt annet som rakner, det er ene og alene pågrunn av det umennesket jeg var så uheldig å møte på jobb i dag. Kort og enkelt forklart: Kunde ( les: mannevondt narkis) kommer inn og skal sette inn penger på spillekortet sitt. Køen er milelang og han baner seg vei helt fram til kassa. Han begynner å skrike til meg at jeg skal forte meg, og jeg ber ham om å komme seg bakerst i køen og vente på tur som alle andre. Han kommer seg bakerst igjen og får satt inn de jævla pengene tilslutt, og så går han til spillmaskinen for å spille bort det lille han eier ( IDIOT!), og plutselig, mot sin vilje, taper han alt han satte inn, og her begynner hele min irritasjon å ta form: Det verdiløset mennesket skjønner ikke at det ikke er en feil, men at han tapte alt ( hele FEMTI kroner!) Han begynner å skrike til meg over hodene på 20 mennesker og denne gangen går han til frontalangrep med diverse skjellsord rettet mot meg fordi han mener det er min feil at han tapte og at han FORLANGER at jeg skal innfinne meg ved spillmaskinen for å hjelpe han og gå fra køen. En slik situasjon er vi egentlig opplært til å ignorere, men jeg er ikke skrudd sammen sånn. Jeg tar ikke dritt fra sånne! Ikke fra noen! Jeg klarer ikke å bare stå der mens folk slenger ufortjent dritt til meg, så jeg snakker tilbake. Det er kanskje feil av meg, men faen, jeg skal ikke jobbe der hele livet mitt. Plutselig kommer han mot meg bak kassa og skriker at han har slått kvinnfolk før og at det er noe han er jævli stolt av, og jeg tenker for meg selv: Vet du hva? Bare gjør det! Slå meg rett ned for guds skyld! Jeg gir faen. Kanskje jeg tilogmed kan tjene på det. Så, rett før han har tenkt til å lange ut kommer securitas løpende og drar han med seg bort og det siste han skriker til meg er at jeg bør revurdere å komme på jobb i morgen hvis jeg har livet kjært.

HERLIG!!

Jeg simpelthen kan ikke få nok av hverdagen min!

En kjapp en:

Føffaen, så überstøgge klær det er til jenter nå!

Gidd å sy om det gamle sengetrekket fra 1983 til

noe som skal forestille en topp! Jeg mener, hva er 

greia med at alt skal ha så jævli spesielle snitt nå?

Finnes det noe mer uflatterende enn en kjole som 

får deg til å se ut som du er 20 kilo tyngre og likne

på den 50 år gamle tanta di? 

Jeg boikotter fra og med nå shopping til de begynner 

å selge FINE klær igjen!

en fornøyelig helg ja!

I dag er jeg deprimert fordi det er mandag, jeg jobber hele uka og jeg er blakk, men mest fordi jeg hadde det så BRA i helga at jeg skulle ønske jeg kunne skru tiden tilbake og fryse den på enkelte steder. Hvorfor går tiden så satans fort når man har det helt perfekt? Denne helga var en sånn helg som har blitt litt typisk for meg i det siste: Den startet heller dårlig, og jeg var ikke helt overbevist om at det kunne bli bedre. Sånn typisk når man føler på seg at det ikke kommer til å gå sånn man håper eller forventer. Selv om det forresten er en ting jeg har sluttet med; å forvente ting altså. Det er ikke verdt å forvente ting, for det går som oftest ikke sånn du har planlagt uansett. Men dette har hatt en positiv innvirkning på mitt liv, jeg blir oftere positivt overrasket enn negativt. Bank i bordet. 

Meen uansett, denne helga ble bra! Sånn blir det når man er med de riktige menneskene, drar til de riktige stedene og oppsøker det man vil selv. Det er en annen ting jeg har blitt sabla god til; å gjøre det jeg føler er det beste for meg, og å ta litt flere sjanser, selv om det kanskje i ettertid viser seg å være feil. Det anbefales på det sterkeste fordi livet blir 100% mer interessant. Fredagen var helt ok, men det var lørdagen som er verdt å huske. Det er helt seriøst den første dagen på veldig lenge at jeg har hatt det virkelig og oppriktig gøy! Det er som om jeg lever i et vakum hele uka, og så plutselig våkner jeg og lever litt igjen. Det er klaustrofobisk å sitte alene i leiligheten mens det er snøstorm utenfor, og sånn har det vært mye i det siste. Denne helga ble jeg litt bedre kjent med mennesker jeg ikke kjente så godt fra før av, blant annet kjærsten til broren min, som er kjempe søt! 50årslaget til mamma var også mildt sagt vellykket. Kombinasjonen godt humør, gratis alkohol og overmot gjorde meg til kveldens samtaleemne pågrunn av mine små "øyeblikk" av uovervinnelighet. Jeg tror egentlig ikke at jeg skal nevne navn her ( mamma er en facebookstalker), men jeg kan godt si at når du likner på sean penn og i tillegg er en danseløve, betyr det ingen verdens ting at du har kone eller at tormod ler seg i hjel på sidelinja. Denne kvelden hadde sin pris, som alt annet her i livet, og denne gangen var det den nye skoen min som forsvant. Jeg fatter det ikke enda, hvordan klarer man å miste en sko?! Jeg våkna hvertfall dagen etterpå og fant to forskjellige sko....manma fant igjen den ene, men den andre er sporløst forsvunnet. 

Kort summert: No regrets.

Her kommer en liste...

...over ting jeg liker og ikke liker (for øyeblikket).

YES:

- sommer

- ren leilighet

- hygieniske, godluktende mennesker

- sex on the beach, den drikkbare

- diskrete tatoveringer

- sophie ellis bextor

- feelgood spillelista mi på spotify (yes sir, I can boogie!)

- spotify

- ullundertøy

- DKNY delicious night by donna karan

- strrramme bukser( spesielt den blå)

- turer ut av oslo

- eyes wide shut

- revolutionary road

- circus

- dekadense

- charterfeber

-dannede drankere (obs; forklarende punkt på NO lista)

NO: 

- trikk

- slaps og snø

- sære kunstfilmer

- pretensiøs musikk

- den blå fleecevesten fra narvesen

- syting

- folk som MÅ herpe en hel leilighet bare fordi de har fått i seg litt sprit. Hver gang.

- frizzy hår

- ti timers vakter

- rot

- white russian

- kulde

- vinterklær

- lommelegen

- strømregninger

- venner som flytter

- uforutsette problemer

- søknadsfrister