Det passer så veldig dårlig at det snør ute nå. Jeg hadde begynt å få en fornemmelse av vår, men så våkner jeg opp og det er plutselig to centimeter snø. Jeg savner vår og sommer så sinnsykt. Sommeren 2008 var puuurfect.
Jeg er litt trist i dag. Thea drar fra meg....hun flytter til københavn og er på vei akkurat nå...og jeg føler at jeg ikke fikk sagt ordentlig hade. Det var sweet når vi hadde surpriseparty for henne da. Hun er et av de søteste, beste menneskene jeg vet om, og sannsynligvis den personen som har fått meg til å le flest ganger. Jeg er glad i thea<3
Ble overrasket med tequila i går. Kom fra jobben kvart over elleve og finner tormod, vegard og daniel på god vei. Så hvorfor ikke bli med tenkte jeg. Og det var egentlig ganske koselig bortsett fra når daniel begynte å klore meg med sine groteske negler. Har fortsatt merker på ryggen i dag! Tormod også, han har røde merker nedover armene. Så bestemte de seg for å dra ut, noe jeg ikke ble med på. Istedet bestemte jeg meg for å plage random mennesker med litt diverse meldinger og koselige utsagn. Egentlig ganske greit iogmed at jeg fortsatt hadde litt selvbeherskelse i behold og valgte mine ord med omhu. Tror jeg.
Jeg burde egentlig vært ute å søke ny jobb. Føler meg veldig klar for noe nytt nå, på alle fronter egentlig. Jeg er såå letta fordi jeg endelig har funnet ut av hva jeg skal neste år! Det blir altså et år med kunsthistorie for å skrape sammen de siste poengene jeg trenger (og fordi jeg synes det virker interessant selvfølgelig), og så blir det dyrepleierutdannelse. Er egentlig vetrinær som alltid har vært drømmen, men jeg har innsett at jeg ikke har så veldig lyst til å ta opp fag som for meg var helt umulig å forstå seg på. Og dessuten, som dyrepleier gjør du nesten alt det en vetrinær gjør, bortsett fra operasjoner, så jeg synes det er en god deal.
Er litt irritert fordi alle maser om at jeg burde bli fotograf og burde satse mer. Ja, jeg hadde en periode hvor det føltes riktig og hvor kreativiteten kom av seg selv, men ting varer ikke evig, ei heller interesser. Det er mitt hovedproblem og dårlige kvalitet nr. 1 : Jeg er uhyre ubesluttom og mister fort interessen. Og jeg savner virkelig å ta bilder! Jeg savner følelsen av å få til noe og vite at du gjør det riktig. For jeg gjorde det, jeg gjorde mye riktig når jeg hadde inspirasjon.
Over til noe annet: Tine! My lost love. Herregud så glad jeg er for at vi møttes og snakket og fant hverandre igjen! Tine er et sånt menneske som alltid kommer til å være i livet mitt, og som alltid har vært der. I den siste tiden har vi sklidd bare lenger og lenger fra hverandre, men nå bestemte vi oss for å ta saken i egne hender! Begge har vært så opptatt med kjærste og jobb og sitt eget liv at vi har glemt hverandre og misforstått den andre. Men nå føler jeg at vi er på rett vei. Det er den beste følelsen å sitte på en café og fortelle hverandre hemmeligheter som man ikke har sagt til noen og fnise og bare være seg selv<3
Til sist vil jeg bare si: Olympia!
peace out.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar