Jeg tror det er den tristeste filmen jeg har sett.
Jeg har alltid vært veldig lettrørt, men denne filmen
sitter i meg ennå. Da jeg kom hjem lurte tormod på
hvorfor jeg var så lei meg, og først forklarte jeg at
jeg egentlig ikke visste helt, men så gikk det opp
for meg at jeg fortsatt var lei meg pågrunn av filmen.
Da begynte tormod å le. Ikke sånn slemt le, men
le fordi han syntes det var søtt å bli så lei seg av en
film. Han trodde visst det hadde skjedd noe han.
"We don´t forget the truth. We only get better at lying"
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar